Kapitalinntekter og andre bruttoinntekter

Kapitalinntekter kan både oppstå i og utenfor virksomhet innen norsk skatterett. Kapitalinntekter vil ha størst betydning utenfor, da virksomhetsregelen strekker lenger. Her må det sondres mellom kapitalgevinst og kapitalinntekt. Gevinst omfattes ikke av kapitalregelen i skatteloven § 5-1 første ledd. Kapitalinntekt er et omfattende begrep, som er nærmere definert i aksjeloven § 5-20. Fysiske gjenstander som eiendom og løsøre omfattes av bestemmelsen. Det gjør også finansgjenstander, slik som penger, fordringer og aksjer. Videre omfattes immaterielle gjenstander som opphav- og patentrettigheter, til tross for at disse ikke er rettslig beskyttet. Etter bestemmelsens første ledd bokstav d omfattes også rettigheter i slike objekter. Et eksempel på dette er retten til fremleie av fast eiendom. Slik inntekt er skattepliktig. Grensen mot fritidssysler er mindre aktuell for kapitalinntekt.

Unntakene som ikke rammes av begrepet, er eksempelvis bruk av egen boligeiendom. Inntekt fra bruk av egen boligeiendom er skattefri, jf. skatteloven § 7-1. Dette kan være problematisk fordi det favoriserer selveiere overfor leietakere som ikke har fradragsrett for leie til utgiften. Noe leieinntekt fra delvis utleie av egen bolig kan være skattefritt, jf. skatteloven § 7-2. Det eksisterer to typer skattefrie leieinntekter som også har to felles vilkår. For det første må det leies ut i mer enn 30 dager, og for det andre kan det ikke være så omfattende at det utgjør en «virksomhet». Dersom disse to vilkårene er oppfylt, vil leieinntektene være skattefrie, dersom man ikke leier ut mer enn halve boligen. Alternativt vil leieinntektene være skattefrie dersom leien ikke overstiger kr 20 000 i løpet av inntektsåret. Bruk av egne forbruksgjenstander er ikke skattepliktig, jf. skatteloven § 5-21 første ledd.

For tilordningsspørsmålet skal dette skje i henhold til det privatrettslige forholdet. Eier av gjenstanden beskattes for inntekt fra denne, vedkommende med rettighet i den gjenstand beskattes for denne. Dersom man ønsker å gi bort inntekt vil denne fortsatt beskattes på det første skattesubjektet. Unntaket oppstår for de tilfellene der man gir bort bruksrettigheter. Dette er som følge av at den som mottar bruksrettighetene må skatte av disse, hvilket følger av skatteloven § 5-20 tredje ledd. Dette har sammenheng med at bruken naturligvis ikke skal skattes dobbelt.

Andre bruttoinntekter kan blant annet være pensjon, føderåd og livrente. Etter skatteloven § 5-24 bokstav a er det skatteplikt for regelmessig understøttelse etter lov eller avtale. Bestemmelsen omfatter typisk familierettslige underholdsbidrag. Barnebidrag er imidlertid ikke omfattet, jf. § 5-43 første ledd bokstav h. Det vil typisk være snakk om løpende underhold.